Engelsksetteren er en av våre 7 raser for stående fuglehunder. Av settertypen (engelsk-setter, hvit og rød irsk-setter, irsk setter, gordon-setter) er engelsksetteren den eldste. Den har sitt opphav i England og vi kjenner den slik den ble avlet fram av engelskmannen Edward Laverack (1798 - 1877). I 1825 fikk han av presten Harrison noen „settere„ som Harrison selv hadde avlet fram gjennom bruk av spanske jaktspaniels, franske og tyske langhårete hønsefugler. Laverack brukte selv de neste 40 år på å avle frem sin egen Laverack-setter.

Formålet med Laverack sin interese for og fremavlingen av engelsk-setteren, var selvfølgelig hans lidenskapelig interesse for jakt på de skotske ryper. Senere overtok en annen engelskmann, R. Rurcell Llewellin, Laverack sin kennell.

I følge litteratur (wikipedia) antar man at uttrykket „setter„ som hunderase, går helt tilbake til 1700-tallet. „Setter„ i denne sammenhengen betyr at hunden skal „sette seg„ eller heller ligge ned når fugl går på vingene. Dette var nødvendig da jegeren på fuglejakt brukte nett som fangstmetode. Hensikten var å unngå at hunden kom i veien for fangstnettet når dette ble kastet.

Engelsk-setteren vi i dag ser i Norge, er alle etterkommere etter Laverack og Llwellin sitt avlarbeid. Ca 1200 nye individer avles frem og rasen er den mest populære fuglehunden i Norge. I motsetning til i England hvor de har fremavlet 2 typer av engelsk-setteren, en for utstilling og en for jakt, er det kun de jaktlige egenskaper som vi i Norge fremelsker. Vi ser da også at engelsk-setteren er den rase som forskyner seg med de fleste premier på jaktprøvene. Den er sterk, energisk med stor jaktlyst, er elegant i sitt løpesett og meget effektiv.

Engelsk-setteren er en vakker hund hvor hver hund har sitt spesielle særpreg gjennom farvesjatteringer og mønster i pelsen. Når den i tillegg er en meget rolig hund som er svært sosial og vennlig av seg, er det kanskje ikke så rart at den blir foretrukket av de fleste fuglehund-elskere.